
Hvis jeg skal være ærlig så har jeg ikke lest veldig mange dikt opp igjennom årene, men av de få jeg har lest eller hørt syntes at mange har vært fine. Det jeg liker best med dikt er at de ofte rimer, at de kan være morsomme og at de ikke minst er enkle å lese og forstå.
En hustavle
Der er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.
Der er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved sin grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dager.
Dette diktet er skrevet av Arnulf Øverland som er en kjent norsk diktner og forfatter som vokste opp i Bergen rundt år 1900. Han har skrevet flere diktsamlinger og noveller. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956 og fikk statens kunstnerlønn fra 1938 og til han døde i 1968.
Jeg søkte rundt på nettet og leste en del dikt. Når jeg kom over dette ble jeg sikker på hvilket dikt jeg skulle velge med en gang. For det første syntes jeg det var et fint dikt. For det andre omhandler det et viktig tema som alle bør tenke på. Nettopp dette med å glede andre før det faktisk er for sent, fordi da er det også for sent å angre.
Bildet er hentet fra: http://gfx.api.no/image-versions/www.siste.no/n/00732/1135143960000_20051221-004_jpg_732841n.jpg
1 kommentar:
Du har skrevet et veldig godt innlegg om lyrikk. ''En hustavle'' er et kjempe fint dikt som syboliserer en rekke deler av livet. Jeg har også valgt dette diktet og jeg syntes det er et veldig fint dikt!
Lykke til videre med videre blogg innlegg:)
Legg inn en kommentar