onsdag 17. desember 2008

Ringenes Herre Trilogien av J.R.R. Tolkien

Det er synd å måtte si det, men jeg er en av de som ikke leser veldig mye. Dette er ikke fordi jeg har noe imot lesing! Tvert imot syntes jeg det er spennende å lese hvis jeg først kommer i gang. Problemet er det at jeg nesten aldri gir meg selv tid til å sette meg ned og lese. Jeg syntes også det er vanskelig å velge ut riktig bok og flere ganger har jeg startet på en bok uten å fullføre den. Av de bøkene jeg har lest syntes jeg helt klart Ringenes Herre trilogien av Tolkien er de beste. Selv om historien er på tilsamen over 1000 sider så ble jeg så opphengt i denne historien at det ikke tok lange tiden før jeg hadde kommet meg gjennom hele historien.

Den episke trilogien handler om fire hobbitter som fra å leve et fredelig liv plutselig blir dratt inn i en verden med alver, trollmenn, dverger, drager og orker bare fordi de kommer i besittelse av en ring som viser seg å være maktens ring. Ringen ble skapt av mørkets hersker Sauron og han har søkt etter ringen helt siden den dagen den ble stjålet fra han. Det viser seg at hobbittenes oppdrag blir å ødelegge ringen og dette kan bare gjøres ved at den slippes ned i lavaen i dommedagsberget. Med på reisen får de en trollmann kalt Gandalf, en alv kalt Legolas, en dverg kalt Gimli og mennene kalt Aragorn og Borromir. Veien fram til dommedagsberget er lang og på veien tar de del i en rekke kriger mot det onde.

Jeg liker denne historien fordi den er veldig spennende og Midgard er etter min mening den beste fiktive verden som er skapt i bokform. Bøkene forteller også så utrolig mye mer enn det filmene som er laget til historien gjør. Jeg anbefaler alle som ikke har lest bøkene om Ringenes Herre å gjøre det selv om de har sett filmene. Historien fasinerer meg veldig fordi jeg alltid har likt spennende eventyr og dette er et spennende eventyr i aller høyeste grad. Liker du fantasi eventyr for voksne er dette definitivt boken for deg.

Bildet er hentet fra:


Asfaltjungelen!


Klasse 1STA skulle egentlig både på workshop og jungelboka på Det Norske Teateret for over en måned siden. På grunn av sykdom fikk vi bare opplevd workshop delen og måtte vente helt til desember før vi fikk se selve forestillingen. Workshop prosjektet var spennende fordi vi fikk møte Adil og 3 andre profesjonelle dansere. De delte oss i tre grupper og vi fikk lære en liten dans som vi etterpå fremførte på den største teaterscenen i Norge. Dette var spennende og det var definitivt en opplevelse som vi på Sandvika VGS var heldige som fikk være med på. Adil sa også noe om seg selv og hans barndom før vi begynte å danse. Jeg syntes mye av det han fortale var godt sagt og jeg skjønte at han ikke har hatt en så god barndom, men som alle vet så har det jo løst seg for han nå. Som han fortalte så får han nå drive med det han har mest lyst til og jeg tror også det er det som skal til for å bli lykkelig. Jeg så også en sånn glede fra Adil når han danset på scenen noe som viser at det er dansing han virkelig brenner for.

Selve forestillingen som jeg fikk se for to uker siden var etter min mening den beste teater forestillingen jeg har sett. Jeg må si at jeg ikke har sett så veldig mange teater forestillinger, men dette er en type teater som i aller høyeste grad gir meg lyst til å dra tilbake og se flere forestillinger. Jeg mener at det er veldig bra at Det Norske Teateret velger å sette opp et teater som er rettet mot ungdom. Alt i dette teateret var veldig tøft, både musikken, dansingen og konseptet med asfaltjungelen Oslo. Jeg syntes at Jungelboken fungerte utrolig bra, faktisk over mine forventinger i en asfaltjungel med et dystert miljø. Jungelboken i seg selv er rettet mot barn og er ikke så veldig spenningsfylt, men asfaltjungelen er full av spenning hele veien. Musikken og dansen var veldig kul og veldig fengende. Adil er også en utrolig god danser som utfører bevegelser jeg bare kan drømme om. Dette fasinerte meg virkelig. Hvis du ikke har sett jungelboken vil jeg i aller høyeste grad anbefale deg å kjøpe billetter, det passer for barn over elleve år og er like spennende som å se en god film på kino.
Bildet er hentet fra Adils egen blogg: http://adil.blogg.no/1210886209_jungelboka.html

tirsdag 16. desember 2008

Entourage


Jeg vil bare reklamere litt for det jeg mener er den beste serien noen sinne laget for fjernsyn. Den heter Entourage og har nå gått i 5 sesonger på amerikansk tv. Entourage handler om Vincent Chase som er en populer superstjerne/filmstjerne og hans 3 bestevenner (Johnny Drama, Eric og Turtle). Alle sammen lever de i Hollywood og bedriver alt av hva man kan tenke seg, men først og fremst lever de livet og gjør hva de mener er verdt å gjøre. Vincents superagent Ari Gold som spilles av Jerremy Piven som også er en av hovedpersonene i serien, vil jeg si at må være en av top 10 karakterer i tv serier opp igjennom tidene. Jerremy Piven er utrolig morsom og han spiller veldig godt. Han også vunnet flere priser for sin karrakter "Ari Gold". Selve handlingen er basert på livet til Mark Wahlberg og det er han som står bak konseptet. Jeg syntes serien er utrolig morsom og god fordi handlingen spiller rundt livet som kjendis i Hollywood og det er nettopp dette livet jeg tror mange gjerne vil leve. Episodene er fra 20min - 30min lange og etter å ha satt seg inn i serien er det helt umulig å ikke bare se alle episodene en gang men opptill flere ganger. Når jeg startet å se på Entourage tok det vel bare drøye 2 uker før jeg hadde sett 4 sessonger. Alle jeg kjenner som ser på det er like avhengige og jeg mener at hvis du først har kommet inn i Entourage er det ingen vei ut igjen ;) Så hvis du har litt tid til overs vil jeg anbefale av hele mitt hjerte å starte å se på Entourage, du vil ikke angre. Sessong 6 skal komme på tv sommeren 2009, så frem til det mener jeg at for alle som er interrisert er det bare å kose seg med de 5 første sessongene.


Jeg legger ut noen linker med noen smakebiter fra serien. Enjoy!:





onsdag 22. oktober 2008

6 ords mikronovelle kan fortelle alt!

A-magasinet i Aftenposten skrev 3. Oktober om mikronoveller på seks ord. Jeg leste artikkelen http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece som ble publisert tre dager senere. Artikkelen gir mange eksempler på seks ords noveller. Blant annet syntes jeg denne: ”Livet. Døden. Og alt midt imellom” var veldig god. Den beskriver alt på denne jord på en veldig oppfinnsom måte som alle skjønner. Jeg syntes det er morsomt å se at det finnes flere måter å utrykke en hel historie på uten å skrive hele historien. Dette får oss mottakere til å tenke selv, noe som er interessant fordi da kan mottakeren selv skape en egen historie av historien som allerede er fortalt. Et eksempel på en slik novelle som man selv kan skape en lang historie ut av er ”Flørtet. Forført. Forfulgt. Fanget. Fornedret. Forlatt”. Her har man fortalt hele historien, men i så korte trekk at alle mennesker uansett vil få en egen oppfatning av denne historien. Elever kan kanskje bruke slike noveller til å oppsummere noveller som de skriver på skolen, de kan også brukes til å oppsummere en allerede ferdigskrevet novelle eller artikkel man har vansker med å forstå.

Min mikronovelle:
Avspark. Angrep. Takling. Skade. Straffespark. MÅL!
Bildet er hentet fra: http://img.nrk.no/img/612476.jpeg

Operasjon Dagsverk 2008


Å være ungdom i Bangladesh kan umulig være enkelt! Ut ifra alt jeg har hørt og sett de siste dagene har jeg forstått at de fleste ungdommer i Bangladesh verken får en skikkelig utdannelse eller lov til å gjøre som de vil på fritiden. For det første sliter veldig mange familier på grunn av fattigdom. Dette går spesielt utover barna fordi de blir satt i arbeid istedenfor å gå på skole. Verst av alt er det for jenter. De får verken noen utdanning eller lov til å jobbe og tjene egne penger. Det er derfor årets Operasjon Dagsverk er rettet mot kvinner i Bangladesh og organisasjonen Shanglap.

Hvorfor skal det være sånn at på den ene siden av jordkloden sitter vi på skolen som er gratis med nytt elektronisk utstyr og gode lærere, mens barn og ungdom i Bangladesh ikke engang får muligheten til å lære å lese og skrive. Her i Norge spiller jeg fotball og er med venner på fritiden, mens jenter i Bangladesh ikke engang får gå utenfor husets vegger uten å ha en veldig god grunn.

Det er veldig trist at barna i Bangladesh ikke har samme rettigheter som oss her i Norge fordi det er utdanningen som bygger en grunnmur for hele resten av livet. Hvis du aldri lærer å lese og skrive kommer du heller aldri noe særlig langt. Da blir man levende resten av livet ”fra hånd til munn”. Utdanning er veldig viktig og det faktum at mange i Norge klager over å måtte stå opp tidlig for å gå på skolen er bare tull. Egentlig burde vi være ekstremt takknemlige for den muligheten vi har til å lære.

Jeg syntes operasjon dagsverk er et veldig bra arrangement fordi det hjelper veldig mange mennesker i Bangladesh og det koster ikke oss her i Norge noe å ofre en dag av vår utdanning for å hjelpe de som faktisk trenger det mest. Det at jeg gjør en innsats på OD – dagen får meg både til å tenke på de i verden som ikke har det så bra som meg og samtidlig gir det meg en god følelse når jeg vet at jeg hjelper de som trenger det mest ved å gjøre en innsatts her hjemme.

Bildet er hentet fra: http://www.od.no/noop/image.php?id=302

tirsdag 14. oktober 2008

NynorsK

Jeg har aldri syntes at nynorsk har vært et av de mest interessante fagene på skolen. Jeg har heller aldri sett på nynorsk som noe jeg kommer til å få veldig mye brukt for i mitt voksne liv. Allikevel har jeg gjort det beste ut av det, og jeg føler at i forhold til innstillingen min ovenfor faget at jeg får det ganske bra til. Faktisk gikk jeg ut av ungdomskolen med karakteren 5 i nynorsk, noe jeg aldri kunne trodd. Etter sommeren merker jeg at en del nynorsk har gått i glemmeboken, men allerede nå begynner mye å komme tilbake. Etter første stilen med nynorsk som jeg er veldig fornøyd med i forhold til at jeg ikke fikk brukt ordboka noe særlig ser jeg at det er noen ting som er bra og noen ting jeg trenger å øve på. Blant annet ser jeg at innholdet i leserbrevet var ganske bra, noe jeg regnet med siden jeg brukte mesteparten av tiden til å finne på noe å skrive om. Det som ikke var så bra i leserinnlegget om fly forurensning var at det var mye skrivefeil, verb bøyningsfeil og litt dårlig nynorsk språk. Mye av dette er jeg sikker på at jeg kan gjøre mye bedre ved å få mer tid til bruk av ordboka. Jeg bør også jobbe en del med de forskjellige ordklassene, spesielt verb for å friske opp det jeg har lært tidligere.

Bildet er hentet fra: http://www.uis.no/getfile.php/Forskning/Bilder/06%20Skole%20og%20læring/Nynorsk-gutt.jpg

mandag 13. oktober 2008

Norskfaget!



Norsk er det viktigste vi som blir født her i Norge lærer gjennom hele livet. Det er også det første vi lærer. Før vi lærer å gå har vi forstått at de som er rundt oss kommuniserer med et eller annet. Før vi vet ordet av det har vi også tatt til oss nok informasjon til å kunne si de første ordene som mamma og pappa. Dette er starten på læren om norsk som også mest sannsynlig følger oss hele livet. Ingen kan si at de er helt utlært i et språk. Det er alltid mange ord i et språk som oppdages jo eldre man blir. Derfor vil jeg også si at norsk er noe av det viktigste vi driver med på skolen. Fra første dag vi hadde norsk på barneskolen prøvde lærerne å lære oss å skrive. Sakte men sikkert klarte vi det også! Vi startet med å lære ABC deretter begynte vi så smått med grammatikken. Fra den gang har det bare gått en vei. Vi har lært mer og mer hver eneste dag og den dag i dag kan vi skrive artikler, leserinnlegg, essay, eventyr og noveller. Hvis vi aldri hadde lært norsk ville vi heller aldri kunne lært om det biologiske samfunnet i naturen eller om folkemordet under andre verdenskrig. Noe som viser at det er viktig å kunne språk. Vi har også utviklet det muntlige språket vårt i forbindelse med norskfaget. Opp igjennom årene har vi hatt utallige muntlige fremføringer om alt fra bøker vi har lest til foredrag om idretten vi bedriver.

Vi lærer mye interessant i norsk, men vi gjør også veldig ofte ting som vi har gjort mange ganger før. Sånn som å skrive noveller. Derfor mener jeg noe av det viktigste i norsk er at læreren prøver å utnytte forskjellige og nye metoder for å lære å prøve å gjøre nye ting som da gjør faget enda mer spennende. Jeg syntes blant annet at det er lærerikt å jobbe i grupper for eksempel før en fremføring. Men samtidlig syntes jeg det er viktig å få jobbe selvstendig å lære stoffet før vi begynner med gruppearbeidet. Jeg tror norsk kan bli interessant fremover hvis vi får en blanding av utfordrende oppgaver som ikke ligner på ting vi har gjort så mange ganger før og de vanlige arbeidsmetodene som vi må igjennom i norsk uansett.

Blogging har jeg aldri drevet med før og har sett på det som litt kjedelig, men jeg håper at siden vi tydeligvis skal drive mye med dette fremover at det blir interessant og kanskje litt utenom det vanlige. Kanskje bloggen gir meg inspirasjon til å skrive mer og oftere og derfor gi meg et større læringsutbytte.